Line Eldring : En faktagjennomgang av EØS-avtalen
Eldring ledet det offentlige utvalget som la fram sine konklusjoner 11. april. Utvalget hadde et bredt mandat til å utrede EØS-samarbeidet etter 2012 da den forrige utredningen ble publisert.
Referat av Aslak Leesland.
Avtalen gir rettigheter og plikter til næringsliv og borgere i et område med 450 millioner innbyggere. Store endringer og hendelser i og rundt Europa utgjør bakteppet for utredningen og vil prege utviklingen framover. Eldring nevnte kriger i våre nærområder, klimakrise, pandemi, energikrise, flyktningestrømmer, vekst i høyreekstremistiske bevegelser og ustabile og udemokratiske stormakter. Mens EU tidligere handlet mest om å utvikle et velfungerende marked mellom medlemsstatene, handler det nå stadig mer om hvordan EU som fellesskap skal håndtere de nye bekymringene og forsvare felles interesser.
Behov for mer kunnskap og bedre debatt
Hovedlinjene i den norske samfunnsdebatten om Norge og EU har vært ganske uforandret. EØS-avtalen har fungert som lynavleder for EU-debattene som ellers hadde presset seg fram. Selv om det hersker betydelig skepsis mot avtalen, har den gjennom 30 år hatt solid støtte blant majoriteten av de folkevalgte, så vel som blant folk flest.
Men EØS-samarbeidet er omdiskutert. Avtalen gir grunnlag for løpende debatter om både små og store spørsmål men mange saksfelt er kompliserte og krevende og debattene og diskusjoner om enkeltsaker glir lett over i overordnete debatter om vårt forhold til EU. Debattarenaen blir overlatt til eksperter og ildsjeler. Temaer som berører så mange blir diskutert av for få. Det er behov for en bred offentlig debatt om hvordan EØS på best mulig måte kan ivareta norske interesser men også om vårt forhold til EU og EUs medlemsland som vi deler et verdifellesskap med. Utgangspunktet bør være et solid kunnskapsgrunnlag.
Erfaringer med EØS etter 2012
Utvalget er i all hovedsak samstemte om både virkelighetsbeskrivelse og vurderinger. Selv når det gjelder tilrådinger er det kun dissens på to av veldig mange punkter.
Avtalen har klart å holde tritt med utviklingen siden 2012, men EU vedtar mye politikk som knytter seg både til reguleringen av det indre markedet og andre politikkområder – som sikkerhet, handel og klima. Det gjør det mer krevende å skille ut hva som hører hjemme i EØS og hva som må håndteres på annen måte. Det er imidlertid et problem at etterslepet på innlemmelse av EØS-regelverk er så stort og voksende. Avtalen forutsetter jo at regelverket skal være likt i EØS og EU.
Handlingsrom og demokrati
Vi har forpliktet oss til å følge EØS-retten, og avtalen legger dermed avgjørende premisser for norsk politikk på områdene den dekker. Utvalget skiller mellom handlingsrommet før EU har truffet vedtak og muligheten til å fremme norske interesser innenfor eksisterende regelverk. Når det gjelder det første, mener utvalget at det er en viss mulighet når våre interesser sammenfaller med enkelte medlemsland. Når det gjelder gjennomføring av vedtatt regelverk, er handlingsrommet mindre. Derfor er det viktig å å lære av andre lands praksis, og at det er god nok EØS-kompetanse i forvaltningen.
Demokrati må vi kunne kalle et sårt tema, selv om avtalen er solid demokratisk forankret. Vi er altså ikke med i EUs besluttende organer men forpliktes av deres vedtak. Samtidig sikrer avtalen norske borgere en rekke individuelle rettigheter. Utvalget foreslår flere tiltak for å styrke de norske politiske prosessene knyttet til EØS. Det er også bekymret for at kunnskap om EU og EØS nesten ikke er på pensum i norske skoler.
Klima og miljø
Dette er et politikkområde som har vært i rivende utvikling i EU. Spørsmålet er ikke om EUs ambisjoner er for lave, men om Norge kan henge med. Utvalget mener at etterslepet på gjennomføring av EU-regelverket som kan bidra til grønn omstilling i Norge bør reduseres.
Når det gjelder energi, blir flere av de grunnleggende spørsmålene i norsk energipolitikk i liten eller ingen grad regulert av EØS-avtalen. Utvalget mener at Norge er tjent med at EUs kraftmarkeder er regulerte og velfungerende, og EØS-samarbeidet gir oss forsyningssikkerhet. Samtidig skaper de høye strømprisene uro, og det gir grunn til å understreke betydningen av kompenserende tiltak.
Næringspolitikk
Full deltakelse i EUs indre marked er hovedbegrunnelsen for at Norge har undertegnet EØS-avtalen. Nyere forskning sannsynliggjør at effekten på BNP av deltakelsen i det indre markedet er betydelig større enn tidligere anslått. Utvalget har en bred gjennomgang av EUs næringspolitikk og erfaringene med konkurranseregler, anskaffelsesregler og regler for statsstøtte.
Norge er også en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandringen til Norge har vært formidabel, og i en del næringer har dette vært helt nødvendig for å opprettholde aktiviteten. Men det har også bydd på utfordringer. Potensialet for sosial dumping har vært stort, men myndighetenes tiltak for å bekjempe dette har i all hovedsak ikke blitt utfordret av EØS-retten, med noen unntak. Den aktuelle striden om lovligheten av innstramningen på innleie er et eksempel på dette. Tiltak for å sikre et organisert arbeidsliv og bekjempe sosial dumping må videreføres og styrkes der det er nødvendig.
Krisehåndtering og beredskap
Koronapandemien viser at Norge i en krisesituasjon kan være avhengig av samarbeid med EU. Utvalget mener at EØS-samarbeidet er av stor betydning for samfunnssikkeheten, og at det bør videreutvikles.
Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Det antas at Europa i framtiden vil være nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Utvalget tilrår at Norge før søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar. Flertallet mener at Norge bør foreta et taktskifte i dette samarbeidet
Andre land har valgt andre veier
Utvalgets mandat omfattet ikke å vurdere alternativer til EØS for Norge. Derimot ble det bedt om å utrede Storbritannia, Sveits og Canadas erfaringer. Gjennomgangen viser klart at EUs avtaler med disse landene dekker færre områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør. Etter utvalgets vurdering, gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere interesser og behov. Erfaringene fra både Storbritannia og Sveits viser dessuten at EU nå i større grad avviser særløsninger for enkeltland.
LENKER:
Grunnleggende om EØS på regjeringen.no
ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo
Kommentarer:
Trine Lise Sundnes : EØS i globalt perspektiv
som er medlem av Stortingets utenrikskomite for Arbeiderpartiet, ga først en kort oversikt over sentrale trekk på det globale plan. Som hun sa: «Som Norge ikke er upåvirket av det som skjer i Europa, er Europa ikke upåvirket av det som skjer globalt».
Hun minte om at rammen for EU har endret seg i stor grad gjennom de senere årene. Verden er mer enn på lenge preget av stormaktsrivalisering, krig i Europa, svekkelse av demokratiet som styringsform og regionalisering. Det globale tankesettet er i tilbakegang.
Hun trakk fram noen viktige utviklingstrekk:
Kina
Fra 1990-årene og mange år framover trodde vi at Kina ville bli som oss. Der tok vi feil. Xi har slått grundig fast at de ikke vil bygge på vestlige verdier. Etter en periode med imponerende vekst som har hjulpet et stort antall kinesere ut av absolutt fattigdom, framstår nå matsikkerhet og tilgang til vann som det største problemet for kjempelandet i årene foran oss. Klimaendringene forsterker naturligvis problemet og kan true Kinas stabilitet. Myndighetene svarer med sterkere politisk kontroll. Demokrati står ikke på dagsordenen.
USA
Det republikanske partiet har beveget seg lengre til høyre enn hva demokratene har beveget seg til venstre etter 1970-tallet. Polariseringen beveger seg rundt et sentrum som ligger lengre til høyre vi er vant til. Det vil si at tilliten i amerikanske samfunnet ligger på et historisk lavmål.
Russland
Putin savner Sovjetunionen. I russisk perspektiv er småstatene i Europa – blant dem Norge – USA-lakeier. Vi har sett en klar tilstramning internt i Russland, men landet har også blitt en farligere nabo. Det er grunn til å minne om at deres største marinebase ligger bare 10 mil fra grensen til Norge. Vi har sett signalene mannen har sent ut gjennom en årrekke: Münchentalen hans i 2007. krigen mot Georgia i 2008, okkupasjonen av Krym i 2014 og fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Det er viktig for oss å fortsette støtten til Ukrainas kamp så lenge det er nødvendig.
Midt-Østen
Terrorangrepet 7. oktober. Et etter hvert totalt uproporsjonalt svar, anstrengelser for å forhindre en regional storkrig i Europas nærhet som også krever betydelig oppmerksomhet i EU og hvor meningene ikke automatisk er sammenfallende.
Internt i Europa
Det kan lett tegnes et bilde som er sterkere preget av uenighet enn av fellesskap. Uenighet om hvor langt man skal gå i å støtte Ukraina. Varierende oppfølging av NATOs 2 %-mål. Valget til EU-parlamentet 4. – 9. juni spås å bli en klar framgang for høyrekreftene basert på motstand mot innvandring og det grønne skiftet.
Vi kan imidlertid stole på at to trekk ved situasjonen vil forbli uendret:
For det første: Global uro vil fortsatt påvirkes av naturkatastrofer og endringer i naturen.
For det andre: EØS-samarbeidet vil bestå og danne en viktig ramme for norsk næringsliv.
Maria Varteressian : Avtalen har tjent Norge godt
som er statssekretær i Utenriksdepartementet, kommenterte Eldrings gjennomgang av utredningen med å understreke at EØS-avtalen har tjent Norge godt. Landet ville vært fattigere uten avtalen.
Vi har lyttet til diskusjonen i fagbevegelsen og tatt denne på alvor. Det er derfor vi søkte denne kunnskapen, som belyser avtalen i seg selv og hvordan løsere tilknytningsformer ville påvirket norske interesser.
Utvalget understreker betydningen av å ivareta den norske arbeidslivsmodellen innenfor EØS og av å ha sterke tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En aktiv og kraftfull arbeidslivspolitikk har vært en høy prioritet for denne regjeringen fra første dag.
Norge er en del av Europa.Gjennom 30 år har EØS-avtalen vært en hjørnestein i norsk europapolitikk og for norsk økonomi. Ingen avtale er perfekt. Den er et kompromiss med styrker og svakheter. Dette innebærer at vi av og til må godta løsninger vi ikke er fornøyd med, men i sum går regnskapet solid i pluss når det gjelder våre interesser. Utredningen viser tydelig at mindre forpliktende alternativer til EØS ikke vil ivareta norske intesser på samme måte. Avtalen har vist seg bemerkelsesverdig endringsdyktig. Rapporten er et viktig bidrag til en opplyst diskusjon om verdien av EØS-avtalen.
Alternativer til EØS
Rapporten viser tydelig at hverken en handelsavtale eller andre tilknytningsformer til EU gir tilnærmet de samme fordelene som EØS-avtalen. Det er utover enhver tvil langt flere ulemper enn fordeler ved å si opp avtalen. Brexit har vist hvor krevende det er å få til en frihandelsavtale selv for en langt større økonomi enn den norske. Det er selvsagt helt legitimt å mene at en svakere tilknytningsform til EU er å fortrekke, men da må man samtidig være tydelig på hva man gir avkall på som i dag sikres av EØS-avtalen. Regjeringen har i mandatet til utvalget vært tydelig på at det er EØS-avtalen og dens betydning for norsk økonomi som skal være i fokus – ikke en diskusjon om fullt medlemskap.
