Av Hilde Eliassen Restad
Førsteamanuensis
Institutt for Statsvitenskap og Internasjonale Relasjoner
Oslo Nye Høyskole
Forfatter: Det amerikanske paradokset (2022/2024) og USA: En nekrolog? (2025)
USA er i en demokratisk skjør posisjon foran mellomvalget i november. Donald Trump hevder stadig vekk at amerikanske valg ikke er sikre; at demokratene jukser og at land som Kina (men ikke Russland, rart nok) forsøker seg på valginnblanding. Derfor, sier Trump og republikanerne, trenger man strengere regler for alt som har med amerikanske valg å gjøre – du vet, for å sikre at ingen jukser.
Påstander om juks er ikke noe nytt
Mange tenker sikkert at dette er et Trump-problem. Men dette har vært et fokus for Det republikanske partiet lenge. Allerede i 2000 hevdet republikanerne at velgerjuks var grunnen til at Al Gore i det hele tatt fikk flere stemmer enn George W. Bush. Republikanerne sa – og sier – at man må ha strenge krav på plass, slik at ingen kan late som om de er noen andre når de stemmer, slik at ingen stemmer flere ganger i samme valg – eller slik at ingen stemmer selv om de ikke er juridisk kvalifisert til å stemme. Republikanerne er altså fokusert på in-person voter fraud – velgerjuks – noe som selvsagt er viktig å forhindre. I lys av dette undersøkte George W. Bush-administrasjonen hvor utbredt velgerjuks faktisk var. Etter en fem år lang undersøkelse fant den svært få tilfeller, og den konkluderte med at velgerjuks var uvanlig.
Da Barack Obama vant presidentvalget i 2008, hevdet republikanerne igjen at demokratisk velgerjuks sikret seieren. Men der Bush-administrasjonen hadde lagt ballen død, var det nye stemmer på høyresiden som brukte delegitimering av Obama som langsiktig strategi. Meningsmålinger viste at et flertall republikanere trodde Obama ikke ble valgt på korrekt vis – altså at hans presidentskap ikke var legitimt. I 2016, da Trump vant valgpersonstemmene men fikk nesten 3 millioner færre stemmer enn Hillary Clinton, nedsatte også han en kommisjon som skulle undersøke velgerjuks, for å bevise at han slettes ikke hadde fått færre stemmer enn Clinton. Kommisjonen møttes kun to ganger, og den produserte ingen rapport.
Det er nok fordi amerikanske valgeksperter er enige om at velgerjuks, definert som in-person voter fraud, er uvanlig i USA. Det de som forsker på amerikanske valg derimot er bekymret for, er at regler som skal hindre velgerjuks, kan føre til lavere valgdeltakelse blant minoriteter. Mistanken hos demokratene er at slike regler vedtas av republikanske delstatsforsamlinger med overlegg. I april 2020 uttalte for eksempel president Trump at dersom man i forbindelse med covid-19-pandemien skulle tillate alle som ville, å stemme via posten heller enn å måtte møte opp personlig i et valglokale, ville man aldri se en republikaner valgt igjen. Dette var en kontroversiell uttalelse, av flere grunner. En av grunnene var at han selv har stemt via post. Trump modererte seg i ettertid på Twitter, da han skrev at det å sende inn valgseddelen sin via posten var «en flott måte å stemme på for mange eldre, militære og andre som ikke kan møte opp i valglokalene på valgdagen.» Men, la han til, allmenn brevstemming «burde ikke være lov»! Trumps uttalelser var også nye toner fra Det republikanske partiet, som offentlig har hevdet at det er for strengere regler i forbindelse med valg fordi partiet er bekymret for velgerjuks – ikke fordi det er redd for at det skal tape valg dersom alle kan stemme. Det siste forsøket på velgerundertrykking fra republikanerne er den meget kontroversielle «SAVE Act» – vedtatt i Representantenes Hus men ikke i Senatet (enda) – som skal gjøre det mye vanskeligere for amerikanske velgere å i det hele tatt kunne registrere seg som velger.
Den største trusselen mot amerikanske valg er at det republikanske partiet, ledet av Trump, åpenbart ønsker å forsøke seg på election fraud – altså valgjuks. Velgerundertrykking, samt at presidenten på toppen varsler at han vurderer å ignorere valgresultater etter eget forgodtbefinnende, gjør at årets mellomvalg er en viktig test for det amerikanske demokratiet.
Mellomvalget i november en test for demokratiet i USA
Men, kan Trump egentlig jukse seg til seier i mellomvalget i høst? Det er i utgangspunktet vanskelig, fordi det amerikanske valgsystemet er desentralisert, som en konsekvens av sin føderalisme. Det er viktig å understreke at i USA er det ingen nasjonale valg. Det er hver delstat (og territorium) som gjennomfører valg i henhold til delstatsgrunnloven samt den føderale grunnloven. Presidentvalget er resultatet av at alle delstater og territorier gjennomfører egne valg til valgpersoner, som deretter utpeker presidenten. Det nærmeste man kommer føderal innblanding er at prosessen først er ferdig når Representantenes Hus har talt opp valgpersonstemmene og visepresidenten har godkjent resultatet. Det var dette Representantenes Hus var i ferd med å gjøre 6. januar, 2021 da Trumps tilhengere angrep Kongressbygningen. I høst er det jo heller ikke presidentvalg, men valg til de to kamrene i Kongressen: Representantenes Hus (underhuset) og Senatet (overhuset), samt en rekke delstatsvalg som guvernørvalg og andre embeter.
Representantenes Hus består av 435 representanter som er på valg hvert 2. år. Hvor mange representanter en delstat har avhenger av innbyggertall. California, med flest innbyggere, har 52 representanter. De minste delstatene har minimumsantallet: 1 representant (samt 2 senatorer). Senatet består jo av 2 senatorer fra hver delstat, og er dermed ikke knyttet til innbyggertall, men til prinsippet om føderalisme der hver delstat er likebehandlet. Representantenes Hus skal være nærmest folket og skal derfor velges hvert andre år. Senatet, for å bidra til kontinuitet og et lengere perspektiv, velges hvert 6. år, og da ikke hele kammeret samtidig. Hvert mellomvalg (altså hvert 2. år, imellom presidentvalgene) er det 1/3 av Senatet som skal gjenvelges. I år er det 35 senatsvalg, og 14 av disse regnes som relativt åpne (der begge partier har en viss sjanse til å vinne), og av disse 14 er det 6 senatsvalg man er *virkelig* spente på, mens de resterende 21 regnes som sikre (vi vet utfallet på forhånd):
Republikanerne bryter ned tiltroen til valgsystemet
Utfordringen med valgjuks i USA er altså ikke egentlig at presidenten har særlig makt over gjennomføring av valg, og dermed endre resultater direkte, men heller at det republikanske partiets høyreradikalisering har ført til at en rekke republikanske embetspersoner rundt om i viktige stillinger i delstatene kan gjøre jobben for ham. Det er ekstremt urovekkende at i et topartisystem er det ett parti som jobber for at flest mulig velgere får bruke stemmeretten sin, mens det andre partiet jobber mot dette. Demokratene jobber for at amerikanske velgere skal ha tiltro til sine valginstitusjoner, mens republikanerne jobber mot dette.
I økende grad er dermed det som burde være en upartisk, demokratisk orientert prosess for å sikre alle amerikaneres rett og mulighet til å stemme, gått over til å bli en partipolitisk kamp. Dermed er det to ting som sannsynligvis skjer i høst: Først, republikanerne rundt omkring i delstatene kommer til å forsøke å legge kjepper i hjulene for frie og rettferdige valg. Dernest, skulle demokratene likevel gjøre et godt valg i november, er det all grunn til å tro at Trump, og det republikanske partiet, kommer til å så tvil om resultatet.
LENKER:
Artikkel om mellomvalget fra TV2.
Dagbladet: Skjelver før neste USA-valg.
