Det var energiminister Terje Aasland som kom med sitatet over i forbindelse med at regjeringen 5. mai utlyste 70 nye blokker for leting etter olje og gass på sokkelen. 38 av de nye blokkene ligger i Barentshavet, 10 i Norskehavet og 22 i Nordsjøen. Selskapene har frist til 1. september med å søke, og utvinningstillatelser vil bli gitt i begynnelsen av 2027. I samme slengen ble tre gassfelt i Nordsjøen gjenåpnet og vil etter planen være i drift fra 2028.
Energiministeren oppfordret i forbindelse med kunngjøringen oljetoppene til å be sine leteavdelinger om å lete. Han viste til at det nå ser ut til å komme et produksjonsfall på norsk sokkel fra etter 2030, som regjeringen prøver å dempe. «Da er nye funn helt nødvendig. Det er det det står og faller på. Derfor er jevn tilførsel av prospektivt leteareal en bærebjelke i petroleumspolitikken», sa energiministeren.
Utlysingen vekker, ikke overraskende, motstand i miljøbevegelsen og de partiene på Stortinget som står nærmest denne. Nyhetsbrevet har forelagt kritikken for statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet. Her er svarene:
1. MILJØBEVEGELSEN PEKER PÅ FAREN FOR UTSLIPP NÆR KYSTEN, TRUSSELEN MOT SJØFUGLER OG FISK. I HVILKEN GRAD BLIR DENNE KRITIKKEN IMØTEGÅTT?
Arbeiderpartiets politikk er å utvikle, ikke avvikle. Etter 30 år med høy produksjon står vi foran et fall i norsk olje- og gassproduksjon. Hvor bratt fallet blir avhenger av videre leting og nye funn, men produksjonen vil i alle tilfeller begynne å falle om få år. De årlige TFO-rundene er derfor en bærebjelke i Ap-regjeringens petroleumspolitikk. Det er derfor Ap-regjeringen har gjennomført TFO-runder hvert eneste år vi har vært i regjering de siste 25 årene.
Det er ikke aktuelt med utslipp noen steder, uansett hvor på sokkelen det gjelder. Etter over 50 år med olje- og gassproduksjon på norsk sokkel har vi et solid regelverk, lav risiko og høy og beredskap. Myndighetene stiller krav til beredskap, godkjenner beredskapsplaner og fører tilsyn med beredskap.
Områdene det er snakk om her er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget. Utlysningen av TFO 2026 er gjort innenfor rammene Stortinget har fastsatt gjennom sine forvaltningsplaner for havområdene. Stortinget har i forvaltningsplanene tatt stilling til hvilke områder som kan være åpne for petroleumsvirksomhet og på hvilke vilkår, og utlysningen av TFO 2026 er gjort i tråd med dette. Rådene fra fagmyndighetene inngår i det samlede beslutningsgrunnlaget.
Vi har tatt hensyn til fiskeriene gjennom de generelle vilkårene som finnes i konsesjonsdokumentene og gjennom etablert regelverk.
2. DERSOM EU OG UK I DET VESENTLIGE OPPFYLLER SINE FORPLIKTELSER I 2050 I HENHOLD TIL PARIS-AVTALEN, VIL IKKE NEDGANGEN I OLJEMARKEDET FØRE TIL NORSK OVERPRODUKSJON?
Arbeiderpartiets politikk er at vi skal utnytte våre naturressurser på en ansvarlig måte, og på den måten bidra til europeisk energisikkerhet. Det er viktig med mer europeisk egenproduksjon av energi.
Fossil energi utgjør 70 % av energiforbruket i EU og Storbritannia. All produksjon fra norsk sokkel går til EU og Storbritannia, og selskapene vil alltid tilpasse produksjonen til markedet. I dag står norsk sokkel for 30 % av gassforbruket og 14 % av oljeforbruket i EU og Storbritannia, noe som vil si at Norge er en av mange leverandører. USA er den største leverandøren til EU. Så sent som i fjor kom 12 % av gassforbruket og 2 % av oljeforbruket i EU fra Russland. Er man opptatt av lavere utslipp, økt europeisk selvforsyning og lavere pris, er Norge det åpenbare førstevalget.
Olje og gass er i kvotepliktig sektor, som er hovedpilaren i EUs klimapolitikk. EU og Storbritannia kjøper alt som produseres på norsk sokkel, og de vil trenge mer olje og gass enn Norge alene kan levere, også på lang sikt. Produksjonen på norsk sokkel vil begynne å falle på 2030-tallet. Selv i et scenario der EU når klimamålene, vil EU-landene fortsatt trenge gass i 2050 og forbi. Innen denne tid vil produksjonen på norsk sokkel være betydelig lavere enn i dag, fordi vi har begrensede ressurser.
Klimaendringene er en global utfordring som krever internasjonalt samarbeid. Samtidig vil verden fortsatt trenge olje og gass i mange år fremover. I den sammenhengen bør energien med de høyeste utslippene fases ut først. EU har også gått inn for å fase ut russisk olje og gass, som i fjor utgjorde 12 % av gassen og 2 % av oljen brukt i EU. Alternativet til norsk gass er import av LNG fra USA eller Midtøsten med høyere pris og høyere utslipp.
3. I HVILKEN GRAD ER DET ET PROBLEM AT FOSSILNÆRINGEN TREKKER INVESTERINGER OG KAPITAL VEKK FRA FORNYBAR INDUSTRI?
Norge støtter fullt opp om klimamålene og at EU-landene bygger ut mer egenproduksjon av energi. Norge er ikke bare Vest-Europas eneste nettoeksportør av olje og gass, vi er også et av verdens mest elektrifiserte samfunn, med et 100 % fornybart kraftsystem. I dag står kull, olje og gass for 70 % av energiforbruket i EU og Storbritannia. I EU er 22 % av energiforbruket elektrifisert, mens det er 51 % i Norge. I EU er under 50 % av elektsiteten fornybar, mot 100 % i Norge. De fleste EU-land er nettoimportører av strøm, mens Norge har kraftoverskudd, EU-landene har et mål om 15 % utvekslingskapasitet innen 2030, mens Norge allerede er på 23 %. Norge har i 50 år aktivt redusert eget forbruk av fossil energi, samtidig som vi er ett av få land i verden som er selvforsynt med fornybar strøm.
Det er ikke en enten-eller-problemstilling. Energisystemet er en helhet – hele regnestykket må gå opp. Det er ikke et problem at Europa har for mye energi, problemet er at de har for lite energi. Konsekvensen er høye priser, svekket konkurransekraft og dårlig selvforsyningsevne. EU-landene har et høyt forbruk av fossil energi og skal gjennom et energiskifte, men de trenger også lave energipriser og høy forsyningssikkerhet gjennom hele omstillingen. Energiomstillingen i EU-landene bremses først og fremst av mangel på nettkapasitet, og bare 22 % av energiforbruket i EU er elektrifisert.
Petroleumsnæringen har bidratt til å bygge teknologi, kompetanse og kapital som også er avgjørende i energiomstillingen. Erfaringene fra norsk sokkel brukes nå i utviklingen av lavutslippsteknologier som CO2-håndtering og flytende havvind.
4. DERSOM DET OPPDAGES DRIVVERDIGE OLJE-/GASSFELT PÅ TVERS AV DELELINJEN I BARENTSHAVET, ER DET IKKE SANNSYNLIG AT I DAGENS SPENTE FORHOLD TIL RUSSLAND VIL FORHANDLINGER OM UTNYTTELSE AV FELTET TREKKE UT I MANGE ÅR?
Det er ikke en relevant problemstilling. Russland har gått til angrepskrig mot Ukraina. Norge og EU-landene har innført omfattende sanksjoner mot Russland, noe som selvsagt også rammer olje- og gassindustrien i Russland. Det foregår heller ingen leting i området. Grensen mot Russland er avklart i delelinjeavtalen.
