Av Halle Jørn Hanssen
I forbindelse med at tidsfristen for høringssvar til regjeringens forslag om handelsboikott av varer produsert på Vestbredden gikk ut 19. september gjengir vi et deler av et innlegg av Halle Jørn Hanssen på nettstedet Radikal Politikk der han gir en oversikt over Israels økonomi og reiser den kontroverseille og langt mer radikale tanken om full økonomisk boikott av Israel.
For de som vil lese hele artikkelen i Radikal Politikk, klikk her.
Den delen som dreier seg om israelsk økonomi følger her:
«Israels kriger koster penger, men landets økonomi synes å være solid
Alle krigene Israel fører, koster store pengebeløp. Den israelske nasjonalbanken opplyste i februar i år at krigen i Gaza totalt hadde kostet om lag 1120 milliarder kroner.
Men den israelske avisen Haaretz skrev nylig at prisen ved årets slutt kan bli rundt 1700 milliarder kroner.
I Norge som ellers i verden øker kravene om boikott tiltak som kan tvinge Israel til å føre en politikk mot palestinerne som har et snev av menneskelighet over seg.
Men hvilke land er det som gjør det mulig rent økonomisk for Israel å herje med palestinerne og sine andre arabiske naboer og Iran som de gjør?
Israel importerte i 2025 varer for om lag 950 milliarder kroner og eksporterte varer for om lag 590 milliarder kroner. Landet hadde da et underskudd på handelsbalansen på om lag 370 milliarder kroner. Men dette ble kompensert av eksport og import av handel med tjenester som i all hovedsak er knyttet til Tech-industrien, og våpen. I 2025 var eksportverdien på tjenester om lag 1000 milliarder kroner og importverdien om lag 600 milliarder kroner. Verdien av Israels våpeneksport i 2025 var 190 milliarder kroner mens importen av våpen var på om lag 280 milliarder kroner. Dette ga en solid netto på betalingsbalansen.
Landet har en utenlandsgjeld på om lag 1750 milliarder kroner, men samtidig en valutareserve på om lag 2300 milliarder kroner.
Utenlandske investorer brukte om lag 262 milliarder kroner på investeringer i Israel i 2025. Det meste av disse investeringene ble dels gjort i israelske high-tech selskaper, dels i utvinning og salg av gass, dels i våpenindustrien. Amerikanske selskaper er her dominerende med samlede investeringer.
De forente arabiske emirater opprettet i 2021 et investeringsfond på om lag 100 milliarder kroner for investeringer i Israel, og da med prioritet for israelsk våpenindustri og oljeindustrien.
Israel eksporterer mest til EU med om lag 36.2 prosent av all eksport. USA kommer på 2. plass med 32.4 prosent og Asia på 3. plass med 25.5 prosent.
Israel får rundt 33 prosent av all import fra EU, om lag 24 prosent fra Kina, og importen fra Kina øker raskt. 12 prosent av importen kommer fra USA.
Mange jøder i utland (diaspora) støtter fortsatt Israel og landets brutale krigføring. En oversikt i Jerusalem Post fra mars 2024 viste at inntil da hadde jøder i diaspora siden 7. oktober 2023 støttet Israel med om lag 14 milliarder kroner samtidig som at om lag 60 000 jøder hadde kommet til Israel for å bistå sivilt og militært i konflikten.
India ny partner for Israel
De siste par årene har India blitt en viktig handelspartner for Israel, og det gjelder først og fremst handel med våpen og eksplosiver. Ifølge The Guardian for 11. august i år har India de siste par årene eksportert om lag 390 000 håndvåpen, 560 000 eksplosiver som er miner og klasevåpen, til Israel mens om lag 29 prosent av alle våpen Israel eksporterer, går til India. I tillegg har India bistått med om lag 20 000 indiske arbeidere som erstatter tapt palestinsk arbeidskraft. En meningsmåling i India viste at 32 prosent av Indias befolkning støttet Israel mens 28 prosent var kritisk.
USA og Israel
Siden 7. oktober 2023 har USA gitt militær gavebistand til Israel for rundt 217 milliarder kroner. Visepresident J.D. Vance var ellers veldig klar på dette punktet i en uttalelse for noen uker siden. Han sa da «to tredjedeler av de defensive våpnene som har beskyttet hjemlandet [Israel], er bygget av amerikanske hender og betalt med amerikanske skattepenger»22. Uten USAs sivile og militære bistand til Israel og USAs samhandel med landet, ville Israel ikke ha kunnet drepe, og herje med palestinerne og de arabiske nabolandene og Iran på den brutale måten de gjør. USA under president Trump er klart medansvarlig for folkemordet som nå gjennomføres mot palestinerne. Evangelikale og andre konservative lobby grupper i USA støtter fortsatt Trump administrasjonens pro-israelske politikk.
Samtidig er det en raskt voksende motstand mot Israel og Netanyahu regjeringens politikk i den amerikanske befolkningen. Det gjelder i første rekke den delen som er Demokratenes velgerbase der et voksende flertall er kritisk til Israels krig og undertrykkelse av palestinerne. Et voksende flertall av amerikanske jøder er nå også kritisk til Israel og Netanyahu regjeringens politikk.
Norge, Europa og Israel
EU og de enkelte europeiske land bærer også et stort ansvar. EU Kommisjonen har foreslått å suspendere frihandelsavtalen med Israel, men forslaget er blitt stanset av Italia og Tyskland. Dersom Kina besluttet handelsboikott, ville også det svi. Det samme gjelder nå India og Indias våpenhandel med Israel. En indisk boikott vil svi.
Norges samhandel med Israel er liten med en import på 1.8 milliarder kroner og eksport på 2.5 milliarder kroner.
Det finnes flere større og mindre organisasjoner i Norge som støtter Israel. Felleskomiteen for Israel har 14 medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere.
Alle disse støtter Israel politisk. Noen av dem driver pengeinnsamling til prosjekter i Israel. Andre rekrutterer fagfolk av ulike slag som jobber frivillig i institusjoner i Israel. Flere nordmenn, kanskje flere enn hundre, har de siste årene meldt seg som frivillig til Den israelske hæren. Folk på Ben Gurion flyplassen i Tel Aviv har observert norske frivillige med skarre RR på vei til Den israelske hæren. Det betyr at de kom fra et sted i Bibelbeltet på Sørlandet.
Norge, Oljefondet og Israel
Oljefondets investeringer i israelske selskaper er av mange sett på som sterkt kritikkverdig. Ved utgangen av 2025 hadde Oljefondet samlede investeringer i israelske selskaper på 21.2 milliarder kroner. Nå i 2026 har verdien vokst til 23. 8 milliarder kroner og fortjenesten på investeringene var 2.6 milliarder kroner eller 13.4 prosent. Det er en høyere fortjeneste enn det som var gjennomsnittsfortjenesten på Oljefondets internasjonale investeringer i fjor som var på 9,4 prosent.
Regjeringen har vedtatt handelsboikott av varer produsert av de israelske bosetterne på Vestbredden. Men hva ville skje om Norge innførte en ensidig handelsboikott av Israel og Oljefondet trakk ut alle sine investeringer i israelske selskaper som mange med meg mener bør skje?
Regjeringen ville få ros av mange, kanskje et flertall av velgerne, og Norge ville få mye ros internasjonalt. Men Israel ville da med all sannsynlighet bryte alle diplomatiske forbindelser med Norge, og Trump administrasjonen kunne finne på å straffe oss.
Samtidig frykter jeg at det også vil komme voldsomme protester heiet fram av kristenfundamentalistiske og høyrekstreme grupper med høylytt støtte fra FRP og KRF. Det finnes i det norske folkedypet høyrekstreme strømninger som støtter Trump-USA og Netanyahu-Israels politikk, som vi ikke skal undervurdere.»
