Debatten om retningen for norsk bistandspolitikk fortsetter. Regjeringen ønsker å få synspunkter på hva som bør endres og hva som bør beholdes. Det skal munne ut i en stortingsmelding våren 2027. Neste seminar gjennomføres i Oslo allerede 26. mai. Det strømmes på denne siden hvor du også finner programmet.
Nyhetsbrevet har stilt bistandsminister Åsmund Aukrust tre spørsmål i forbindelse med seminarserien som har fått navnet Aksjon Vendepunkt.
1. ER FATTIGDOMSORIENTERINGEN PÅ VIKENDE FRONT, AUKRUST?
Fattigdomsreduksjon vil fortsatt være et viktig mål i norsk utviklingspolitikk. Samtidig ønsker vi å være tydeligere om at vi også har andre motiver. Når vi f.eks. bruker en stor andel av bistandsbudsjettet i Ukraina, er dette både fordi de humanitære behovene er store, men også på bakgrunn av våre egne sikkerhetspolitiske interesser. På samme måte er det klimahensyn som gjør at vi er tungt inne i land som Brasil og Indonesia, samtidig som vi vet at klimaendringene rammer de fattigste landene hardest.
2. VIL STØRRE VEKT PÅ BISTAND SOM EN DEL AV SIKKERHETSPOLITIKKEN FØRE TIL AT PENGENE I ØKENDE GRAD FØLGER KONFLIKTER? VIL DET SVEKKE DEN LANGSIKTIGE BISTANDEN TIL ANDRE LAND?
Det er mange eksempler på at bistand følger konflikter, inkludert Afghanistan og Ukraina. Og så er det en kjensgjerning at antall konflikter har økt, og at de fattigste landene i økende grad er preget av krise og konflikt. Flere av landene vi har hatt langsiktig utviklingssamarbeid med over mange år, har gått fra lavinntekts- til mellominntektsland. Disse utviklingstrekkene gjør det naturlig å se på hvilken plass og innretning den langsiktige bistanden har og bør ha fremover
3. VENTER VI FOR MYE AV HVA NORGE FAKTISK KAN OPPNÅ NÅR VI SAMTIDIG LEGGER TIL GRUNN BEGREPER SOM FATTIGDOMSORIENTERING, BROBYGGER, KONFLIKTLØSER?
Vi har mange eksempler på at Norge har kunnet spille en viktig rolle som brobygger og tilrettelegger i freds- og forsoningsprosesser. Vi har også utallige eksempler på gode resultater knyttet til fattigdomsreduksjon. Samtidig må vi kanskje kommunisere enda tydeligere at mye av innsatsen spesielt knyttet til fred og forsoning innebærer stor risiko og ofte ikke vil lykkes, og at alt vi gjør inngår i en større sammenheng, der vi samarbeider med andre om å oppnå redusert konflikt og fattigdom, og der det også vil være sterke motkrefter.
Når det gjelder løpende norsk bistandspolitikk henvises til norad.no
