Kart og satelittfoto over Hormuzstredet går verden rundt. Hvilke regler gjelder egentlig?
Av Morten Wetland, tidligere FN-ambassadør.
Internasjonale streder er sjøområder som forbinder to deler av det åpne hav eller økonomiske soner og som er i bruk som gjennomfartsåre for internasjonal skipsfart. De viktigste og mest kjente er Hormuz, Malaccastredet mellom Malaysia, Singapore og Indonesia som all sjøverts transport mellom Kina, Japan, Sør-Korea på den ene side, og Europa og alt annet vest for stredet passerer gjennom. Gibraltar er ikke ukjent. Ca 300 skip passerer dette stredet hver dag. Retten for skip til å seile gjennom slike streder er en etablert del av havets folkerett. Siden vi fikk FNs Havrettstraktat i 1982 er et eget kapittel ( section III) viet dette temaet. Og det er ikke tillatt for kyststatene, på begge sider, å legge hindringer i veien for gjennomfart, forutsatt at gjennomfarten er fredelig og i samsvar med internasjonale regler.
Nå er hverken USA eller Iran part i Havrettstraktaten. Men reglene er en skriftliggjøring av folkerettslig sedvane. En dom av Den internasjonale domstol i Haag fra 1947 ( Corfu Channel Case) fastslo hovedreglene som en del av folkeretten. Betydningen av å holde stredene åpne er åpenbar, som f.eks. ved at Irak, Kuwait, Bahrein, UEA og Qatar har sin eneste tilgang til havet innenfor Hormuzstredet. Og ved at opp mot 25% av verdens oljeproduksjon sluses ut på verdensmarkedet gjennom stredet. Bl.a Kina er totalt avhengig av denne kilden til olje.
Så er det viktige internasjonale regler som også USA og Iran har akseptert. Hovedregelen til sjøs i streder er «høyrekjøring». Og som vi bruker gul og hvit maling på våre veier på land er veiene gjennom streder bestemt av trafikk-skille-regler (traffic separation schemes) som vedtas av og i Den internasjonale maritime organisasjon ( IMO – International Maritime Organization) med hovedsete i London. IMO er en del av FN-systemet og tilhører gruppen av særorganisasjoner, som Verdens Helseorganisasjon, Verdens Telekommunikasjonsunion (ITU), etc. IMO har lenge utarbeidet kart over vedtatte seilingsleder i streder med bruk av detaljerte koordinater. Under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet brettet norske myndigheter og rederier ut slike IMO-kart for å vurdere sikkerhet i Hormuz. Det samme skjer nå, men digitalt.
Så det er ikke tvilsomt at USA og Irans gjensidige og variable stengninger av Hormuzstredet er forbudt etter internasjonal rett. Der stredet er på det trangeste er det Oman som er kyststat i sør ettersom Oman har et liten enklave der som ikke henger sammen med hovedlandområdet til Oman som grenser til Omanbukta og det arabiske hav. En rekke mindre øyer i området, som genererer territorialfarvann har komplisert arbeidet med å skape seilingsleder verdens skipsfart og handel kan ta i bruk. Men verdt å merke seg er at vi hører lite om Hormuzstredet i fredstid.
En norsk gjennomseiling av Hormuz å merke seg er Thor Heyerdahls seiling, i 1977-78, med sivbåten Tigris fra Irak og ut gjennom Hormuz til han brant farkosten i strøket ved Djibouti/Yemen i protest mot krigføringen i området.
Hvem betaler for krigen? av Liv Tørres
Kampen om Hormuz Situasjonen mot slutten av april
Vortexa Løpende oppdatering av situasjonen under USA-Iran krigen
