Mange føler på en lammende maktesløshet i møte med globale kriser og brutale regimer. Stortingspresident Masud Gharahkhani har et annet budskap: Bruk fortvilelsen til engasjement. Her deler han sitt syn på Norges rolle som forsvarer av menneskerettigheter og forklarer hvorfor vi aldri må miste håpet – selv når det virker som mørkest.
Av: Halvor Bruun
Du har vært en av de tydeligste stemmene i Norge når det gjelder støtte til demokratibevegelser og fordømmelse av undertrykkelse, blant annet i Iran. Hvordan mener du Norge best kan balansere rollen som diplomatisk brobygger i Midtøsten med behovet for å være en uredd forsvarer av universelle menneskerettigheter?
Masud Gharahkhani:
Jeg tenker jo i utgangspunktet for et land som Norge at vi er heldige som har olje, men vi vet at det som gjør Norge til et bra og utviklet land, som gjør at de fleste av oss har enorme friheter, er verdiene våre. Det er demokrati, det er frihet, det er rettferdig fordeling. Det at vi også kan gi mennesker andre steder en stemme i deres kamp for det, det mener jeg er rett inn i den norske folkesjela.
Når det gjelder Iran, som jeg har påpekt over lang tid i den offentlige debatten, så er det jo et ganske fundamentalistisk regime du har der, som i 47 år har undertrykt egen befolkning. Det er ikke så lenge siden de valgte å drepe mer enn 32 000 mennesker på 48 timer fordi de var ute i gatene og demonstrerte for de verdiene vi har i Norge. Når du er villig til å drepe din egen befolkning, så sier det noe om hva slags ondskap du også vil representere i regionen og i verden. Jeg vet ikke om det var svaret på spørsmålet ditt, men…
Absolutt. Som Stortingspresident leder du hjertet i det norske demokratiet. Vi ser nå en global trend der autoritære krefter vinner frem. Hva ser du på som den største trusselen mot de demokratiske verdiene vi ofte tar for gitt her hjemme, og hvordan kan vi i Arbeiderpartiet motvirke denne utviklingen internasjonalt?
Masud Gharahkhani:
Ja, det er som jeg sier når jeg ofte er ute i landet og blir invitert til alt fra partimøter til åpne møter hvor jeg skal snakke om demokrati; det er skummelt å tenke på at vi har kommet til en tid nå hvor det for første gang på 20 år er flere mennesker som bor i diktaturer enn demokratier. Det skjedde noe i 1989 da Berlinmuren falt, det begynte å gå bra for demokrati og velferd, men nå er vi faktisk tilbake igjen til før det nivået.
Vi har jo tydelige eksempler på vårt eget kontinent, Europa, med fullskala krig i Ukraina. Så jeg mener det handler om å stå opp for demokratiske verdier slik vi gjør i vår støtte til Ukraina, og at vi også er en tydelig stemme for å hjelpe andre mennesker i deres demokratiske kamp. Du ser jo ofte at forandringer skjer i mange land mot ganske undertrykkende regimer hvis befolkningen opplever at det internasjonale samfunnet ser dem og gir dem støtte.
Iran er jo et eksempel på det, hvor jeg vet at det er veldig mange iranere som gang etter gang har prøvd å protestere og har vært på vei til å få til betydelige endringer, men så har man kanskje ikke fått den internasjonale stemmen. Jeg tenker at det er viktig for oss å huske på at det å få en demokratisk utvikling andre steder betyr noe for verdensøkonomien, det betyr noe for verdensfreden, og det betyr også noe for oss i Norge.
Mange av våre medlemmer i Internasjonalt Forum føler på en maktesløshet i møte med de store globale krisene. Hvilket budskap har du til de som ønsker å bruke sitt politiske engasjement til å utgjøre en forskjell i utenrikspolitikken i dag?
Masud Gharahkhani:
Det jeg ser, er at det er mange som opplever fortvilelse og sorg når du får historier om en 13-åring som har blitt drept i protestene, og du får høre at årsaken til at han var ute i gatene var fordi han har en handikappet far, han har ikke mor, og han må forsørge familien i et land som har mer olje- og gassressurser enn Norge. Eller en brannmann som er ute og skal redde demonstranter som blir skutt på av sikkerhetspolitiet.
Det gjør deg fortvilet når du ser en sånn utvikling, men det er å bruke den fortvilelsen til å engasjere seg og sørge for at alle disse menneskene blir sett og hørt. Jeg tror vi ser i Norge at mange har brukt den sorgen og fortvilelsen til nettopp å demonstrere hver eneste dag og sørge for å være deres stemme. Man må aldri gi opp håpet. Det var mange som trodde at Assad-regimet ikke ville falle, og plutselig så falt det. Det viser at det å alltid ha håpet om at det er mulig å få til en forandring og holde trykket oppe, det betyr noe. Man må aldri undervurdere den kraften.
Du har brakt en ny og mer direkte formidlingsstil til embetet. Hvordan opplever du at din personlige bakgrunn og ditt internasjonale engasjement påvirker måten du utøver rollen som landets fremste folkevalgte på?
Masud Gharahkhani:
Jeg har jo sagt det at jeg har ikke levd et privilegert liv hvor jeg er født inn i frihet og demokrati. Tvert imot så ble jeg født i et land som manglet demokrati, frihet og var i krig, og det var årsaken til at vi flyktet. Det at jeg vet at mangel på frihet og demokrati som jeg ble født til også er årsaken til at jeg ble med i politikken, gjør at jeg ikke tar de verdiene for gitt. Derfor er jeg utrolig glad i landet mitt, Norge.
Hvis ikke en stortingspresident i Norge skal stå opp for demokrati og frihet, så kan vi nesten pakke sammen, for det er nettopp de verdiene som blir beskyttet i grunnloven vår. Derfor har jeg hatt et tydelig engasjement for Ukraina; jeg var blant de første offisielle som reiste ned dit 8. mai i 2022. Jeg har et engasjement for iranernes kamp for demokrati og frihet og har valgt å bruke en tydelig stemme for det, og jeg opplever at det også er mange som syntes det er viktig. For å nevne et eksempel: Jeg delte en video på min Facebook for kort tid siden, og i løpet av et par dager var det 900 000 visninger på den videoen. Jeg tenker det viser at det er et budskap som mange i Norge setter pris på. Og jeg vet også at budskapet kommer til de unge i Iran som kjemper for frihet og demokrati.
