Av Aslak Leesland
Trumps karisma er kanskje den delen av MAGA-fenomenet som er vanskeligst å forstå, men den vil bli borte med mannen. MAGA vil ikke det. Det vil si, navnet kan bli borte med Trump, men verdiene bevegelsen står for vil fortsatt eksistere som en betydelig permanent kraft i amerikansk politikk selv om meningsmålingene peker mot et klart tilbakeslag ved mellomvalget 3. november. Bærebjelkene i fenomenet er solid forankret i amerikansk historie og sosiale strømninger.
Rasisme og fremmedfrykt – en tung arv
Da USA erklærte seg å være en uavhengig stat i 1776 var rundt 20 % av innbyggerne slaver. Som kjent ble det ikke forbudt å eie slaver før etter borgerkrigen på 1860-tallet. Men systematisk diskriminering ble skrevet inn i mange enkeltstaters lovverk og ble ikke opphevd før 100 år senere – i 1965. Nedarvede verdier med røtter gjennom hundrevis av år blir naturligvis ikke visket ut i løpet av noen årtier. Selv om det vil være færre enn for 60 år siden som åpent forsvarer f.eks. at hvite og svarte ikke kan drikke vann fra samme spring, er det langt igjen til likeverd. Nedarvet rasisme er en av byggesteinene i Maga – i dag også med et ny vri: hvite som frykter at de om få år vil vil bli en minoritet blant andre minoriteter. Legg merke til at det er i innvandringspolitikken Trump har sterkest støtte.
Isolasjonisme
var en sentral politisk strømning fra statens grunnleggelse fram til det japanske angrepet på Pearl Harbor i 1941. Unngå kriger mellom andre land, prioriter USAs egne interesser og bruk pengene hjemme. Dette tankegodset var tydelig i alle Trumps valgkamper. Det gjenspeiles i slagordet «Make America Great Again» og i den sterke opposisjonen mot Iran-krigen.
Religion og kulturkrig
En langt høyere prosent av amerikanerne erklærer seg å være personlig kristne enn hva som er tilfelle i Norge. Selv om prosenten har vist en dalende tendens i flere årtier, har religionens betydning i politikken økt gjennom det grepet som det republikanske partiet nå har over særlig de evangeliske kristne som utgjør rundt 1/4 av velgermassen. Selv om religiøse strømninger kan endre seg, kan vi se bort fra at de evangeliske kirkene vil fjerne seg fra tradisjonelle moraloppfatninger, kjønnsroller, familieverdier og abortmotstand. Sett utenfra virker det underlig at dypt religiøse mennesker ser opp til et menneske med Trumps levesett som en karismatisk leder. Begrunnelsen fra evangelikerne er at Trump er Guds redskap.
Dette er grunnholdninger som vil ha sterk innflytelse på amerikansk samfunnsutvikling og politikk selv om magabevegelsen taper et valg eller til og med forsvinner. Det vil alltid være grunnlag for en ny, sterkt høyreorientert bevegelse. Det betyr ikke at den alltid vil ha et flertall bak seg, men den vil selv i mindretallsposisjon være der som en maktfaktor beslutningstakerne må ha i mente – i det minste i en rekke delstater.
Den amerikanske drømmen – en drøm for noen få
Når Trump nå er blant de mest upopulære presidenter i USAs historie skyldes det i første rekke at troen på den amerikanske drømmen er kraftig svekket. Og det selv om Trump lovte at den skulle gjenoppvekkes så fremt han ble valgt til president. Denne troen på at vi alle kan oppnå rikdom og suksess bare vi arbeider hardt, stemmer jo ikke. Nær 70 % av amerikanerne tror nå ikke at deres egne barn vil få en høyere levestandard enn dem selv. Prisstigningen på mat, bensin, strøm, helseforsikring og utdanning for barna spiser opp lønnsveksten for folk flest. Dette er fakta som gjør at Trump er en klamp om foten på republikanerne som er kandidater i det kommende kongressvalget, men det gjør nok bare begrenset inntrykk på den harde kjernen av MAGA-velgerne selv om den også krymper noe. I følge meningsmålingene er det velgere som erklærer seg som uavhengige (av de to store partiene) som først og fremst i flokk og følge enten holder seg hjemme på valgdagen eller går over til demokratene.




