Av Raena Aslam
Midtøsten er i dag preget av flere sammenvevde og komplekse konflikter som har skapt en av vår tids alvorligste humanitære kriser. Krigen i Gaza, den stadig mer alvorlige situasjonen på Vestbredden, konflikten i Libanon og økende regionale spenninger mellom Israel, Iran og andre aktører har ført til omfattende lidelser for millioner av mennesker. Konfliktene påvirker hverandre og bidrar til økt ustabilitet, usikkerhet og fordrivelse i hele regionen.
Særlig situasjonen i Palestina har utviklet seg dramatisk siden høsten 2023. De omfattende militære operasjonene i Gaza har ført til store ødeleggelser av boliger, helseinstitusjoner, skoler og annen sivil infrastruktur. På Vestbredden rapporteres det om økende vold og fordrivelse av familier. Samtidig lever millioner av mennesker under stadig mer utfordrende forhold i ulike deler av området.
Folkeretten under press
Parallelt med den humanitære krisen ser vi en utvikling som vekker dyp bekymring langt utover Midtøsten. De internasjonale normene og institusjonene som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte sivile i krig og konflikt, er under betydelig press. Respekten for internasjonal humanitærrett og folkeretten utfordres i flere konflikter verden over, og konsekvensene av alvorlige brudd oppleves ofte som utilstrekkelige.
Dette bidrar til å svekke tilliten til den internasjonale rettsordenen og de mekanismene som skal beskytte sivile. Når folkeretten ikke respekteres, er det alltid sivilbefolkningen som betaler den høyeste prisen. Derfor er det avgjørende at det internasjonale samfunnet står samlet om å forsvare og håndheve de reglene som var ment til å beskytte mennesker i krig og konflikt.
Mat, vann og husly
Tilgang til mat, rent vann og trygt husly er blant de mest akutte behovene i regionen. I Gaza opplever store deler av befolkningen alvorlig mangel på mat og rent vann, samtidig som humanitære organisasjoner møter betydelige hindringer i arbeidet med å nå fram til mennesker i nød. Store deler av befolkningen er internt fordrevet, og et stort antall boliger er ødelagt eller skadet. Kvinner, barn og andre sårbare grupper rammes særlig hardt.
Helse og psykososial støtte
Behovet for helsehjelp og psykososial støtte er kritisk. Utallige mennesker er rammet både fysisk og psykisk som følge av den langvarige konflikten. Helsevesenet i Gaza er betydelig svekket etter omfattende ødeleggelser og mangel på ressurser. Samtidig har internasjonale humanitære organisasjoner, til tross for kapasitet og vilje til å bistå, begrenset tilgang til deler av den berørte befolkningen.
Konsekvensene vil være langvarige. Barn og unge vokser opp i en situasjon preget av krig, tap og usikkerhet, noe som vil kunne påvirke både enkeltmennesker og samfunn i generasjoner framover.
En ny og krevende tid
Vi står overfor en av de mest alvorlige humanitære situasjonene i vår tid. Samtidig utfordres det internasjonale systemets evne til å forebygge konflikter, beskytte sivile og sikre humanitær tilgang. De multilaterale institusjonene som har vært bærebjelker for internasjonalt samarbeid i flere tiår, møter betydelige utfordringer i møte med dagens komplekse konflikter.
For menneskene i Gaza, på Vestbredden, i Libanon og andre konfliktområder i Midtøsten handler den humanitære situasjonen om helt grunnleggende behov: mat, vann, husly, helsehjelp, beskyttelse og verdighet. Midt i geopolitiske rivaliseringer, regionale konflikter og diplomatiske prosesser er det sivile som betaler den høyeste prisen. Samfunn brytes opp, familier splittes, og livsgrunnlag går tapt.
Samtidig ser vi en utvikling som utfordrer de internasjonale normene og institusjonene som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte sivile i krig og konflikt. Når folkeretten ikke respekteres, og når alvorlige brudd får begrensede konsekvenser, svekkes beskyttelsen av mennesker som allerede lever under de mest krevende forhold.
For Arbeiderpartiet er internasjonal solidaritet, respekt for menneskerettighetene og en regelstyrt verdensorden grunnleggende verdier. Nettopp derfor må Norge fortsette å være en tydelig stemme for folkeretten, beskyttelse av sivile og humanitær tilgang. Konflikter kan ikke løses ved å sette internasjonale regler til side – tvert imot må de møtes med et sterkere internasjonalt samarbeid og et tydelig forsvar av de prinsippene som beskytter mennesker i krig og konflikt.
Med de økte konfliktene vi ser i dag, er det viktigere enn noen gang å styrke folkeretten og sikre respekt for dens prinsipper. Særlig må det internasjonale samfunnet stå fast ved retten til humanitær tilgang og beskyttelse av sivile i konfliktområder. Mennesker rammet av krig har krav på hjelp, beskyttelse og verdighet. Ikke minst gjelder dette de mange uskyldige barna som hver dag rammes av konflikter de selv ikke har valgt.
LENKER
IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon)
