Av Knut Yrvin
Har du merket at digitale verktøy og apper sakte har blitt dårligere, dyrere og mer irriterende? Det er ingen innbilning. Vi ser en bevisst forretningsmodell som rammer hundrevis av millioner mennesker.
Nå leder Forbrukerrådet en internasjonal kamp for å gi oss kontrollen tilbake, blant annet ved å heie frem fri programvare.
Først uunnværlig, så skrus tommeskruene til
Mønsteret ligger fast. Først lokkes vi inn av gratis verktøy. Når vi, skoler og arbeidsplasser, har blitt avhengige, endres spillereglene. Det pøses på med reklame, funksjoner låses bak betalingsmurer, og personvernet selges.
Enten det er en bil eller en robotstøvsuger, kan produsenten plutselig kreve abonnement for funksjoner som allerede finnes i apparatet, eller slutte å oppdatere programvaren.
Ifølge analyseselskapet Canalys risikerer én av tre velfungerende PC-er å bli skrotet fordi de ikke oppfyller maskinvarekravene til nyeste Windows. I stedet for regler som oppmuntrer til gjenbruk, har vi i dag offentlige innkjøpsavtaler og forskrifter om elektronisk avfall som belønner slike som Microsoft.
Velfungerende maskiner destrueres fremfor å få nytt liv med Linux, noe Microsoft tjener på gjennom salg av nye lisenser.
Norge tar initiativ
Norge alene har liten påvirkning. Men Forbrukerrådet har tatt rollen som en internasjonal pådriver.
Gjennom den europeiske paraplyorganisasjonen BEUC samarbeider Norge med over 45 forbrukerorganisasjoner i mer enn 30 land.
Når Amazon gjør det kunstig vanskelig å melde seg ut, eller Meta tvinger oss til å betale for personvern, leveres koordinerte fellesklager over hele Europa samtidig. Det presset nytter.
Fri programvare gir selvråderett
Løsningen handler om digital selvråderett. Her er fri programvare redningen. Systemer bygd på åpen kildekode eies ikke av enkeltselskaper.
Et godt eksempel er operativsystemet Linux eller åpne kontorprogrammer. Siden koden er åpen, kan ikke et grådig selskap fjerne funksjoner eller kreve månedsleie for dine egne dokumenter.
ICC over på Linux
Da USA innførte sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble Microsoft lovpålagt å sperre e-posten til sjefaktoren. Tap av e-post kombinert med alvorlige spionasjeangrep, lammet domstolens arbeid. Det viser risikoen når demokratier låser seg til tekgiganter. Rettsprosessen stopper opp.
For å gjenvinne kontrollen dumper domstolen nå Microsoft til fordel for den åpne, europeiske kontorprogramvaren openDesk. Løsningen kjører på Linux-servere og domstolen ruller nå også ut Linux på de ansattes skrivebord. Dette gir økt pålitelighet og kontroll over egne data. Ingen stormakt kan skru av verktøyene de er avhengige av.
Veien videre i fellesskapet
Med fri programvare eier du egne data, får forutsigbarhet og beholder demokratisk kontroll.
Behovet har blitt akutt med sanksjonene mot ICC, men også Danmark opplever den strategiske sårbarheten ved digital avhengighet, spesielt når en amerikansk president lufter tanken om å overta Grønland.
Forbrukerrådet jobber for at kommuner, skoler og sykehus skal bruke sin enorme innkjøpsmakt til å velge åpne alternativer fremfor systemer som svekker digital suverenitet. Les Forbrukerrådets brev til regjeringen her.
Ved å velge fri programvare bygger vi en digital hverdag der teknologien tjener oss, og ikke omvendt.
Kilder:
- Forbrukerrådet: Digitale produkter og tjenester blir dårligere – men utviklingen kan snus forbrukerradet.no/siste-nytt/…
- Finansavisen: Microsoft koblet ut ICC-aktor etter Trump-sanksjoner finansavisen.no/politikk/…
- Open Source Observatory (OSOR): International Criminal Court switches to open source with openDesk interoperable-europe.ec.europa.eu/…


