Av Elise Agdestein
Aleksander Dypvik Myklebust er nyvalgt leder i Internasjonalt forum i Oslo
Arbeiderparti. Med forsvar og beredskap, EU-spørsmål og internasjonale konflikter
høyt på agendaen, ønsker han at forumet skal være en tydelig stemme i partiet og
samtidig vokse som politisk møteplass for medlemmer med interesse for
internasjonale spørsmål.
Da Aleksander ble valgt til ny leder i Internasjonalt forum i mars 2026, tok han over et lag
han kjenner godt. Han har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 2017 og har hatt flere verv i
forumet, blant annet som kasserer og sekretær.
Som leder ønsker han å styrke lokallaget i partiet og løfte debatten om noen av de viktigste
internasjonale spørsmålene Norge står overfor. Internasjonalt forum skal være både en
møteplass for engasjerte medlemmer og bidra til å utvikle utenrikspolitikken i Arbeiderpartiet.
Hva vil du med Internasjonalt Forum det neste året?
Styret har blinket ut tre hovedsaker:
a) Opprusting og beredskap
b) Forholdet til EU
c) Internasjonale konflikter og bistandsreform
Forsvar og beredskap er oppgave nummer én for sånne som oss, som har selvbilde nok til å
søke makten over et helt land og menneskene som bor i det.
Norge har en historikk med å være dårlig forberedt på krig og krise. Verden er farligere nå
enn på lenge. Jeg håper vi kan bli en kraftig motor i Arbeiderpartiet for at Norge skal være
sterkt, rustet og skjerpet.
Som lag har vi alle muligheter til å vokse og bli flere. Arbeiderpartiet er Norges beste
politiske merkevare, og vi er det mest spennende partilaget. Å verve til Arbeiderpartiet og
Internasjonalt forum er lett. Ofte handler det bare om å spørre – de fleste har aldri fått
spørsmålet om de kunne tenke seg å bli med. Så husk å spørre venner og kjente!
Hva er du opptatt av internasjonalt?
I tillegg til hovedsakene våre, er jeg opptatt av at vi må få fart på den økonomiske veksten i
den vestlige verden. Økonomisk vekst er et stort gode, som gir folk bedre liv. Mer enn noe
må det bli lettere å få bygge ting igjen. Jeg tenker ofte på noe jeg leste i en kronikk av en
amerikansk økonom for noen år siden:
“Many of our country’s problems are reducable, in one way or another, to the fact that we
have lost the imperative to transform the physical world. While the soft technology of the
internet has marched forward, development of real stuff – of steel and concrete – has slowed,
hampered by laws that privilege the status quo.”
Dette gjelder også i Norge. Spør folk under 40 i Oslo-området om hva de synes om
boligmarkedet og prisnivået. Det er kort vei til røyk ut av ørene da.
Hva kan gjøres med det?
Det må bygges. Boligmangel minner om vanlig varemangel. Ingenting annet enn påfyll av
varer fungerer da. Prisregulering er ren gift, tredje boligsektor er en halv paracet og et glass
lunkent vann til de få som får. Bygging er den ekte medisinen.
