Av Knut Yrvin 20. september 2026.
Når Saudi-Arabia i oktober må stanse leveransene av olje og gass som følge av iranske droneangrep på rørledningen til utskipningshavnen Yanbu ved Rødehavet, bygget nettopp for å omgå det sårbare Hormuzstredet, kastes det et nådeløst lys over Tysklands forfeilede energipolitikk.
Dette slår rett inn i det norske sosialdemokratiet. Skal vi bevare troverdighet som styringsparti for arbeidsfolk og industri, må vi våge å ta et oppgjør med energipolitisk ønsketenkning. Industriutvikling og det grønne skiftet kan ikke bygge på statlige subsidiekaruseller. Det må forankres i fysisk tilgang på energi, forsyningssikkerhet og harde realøkonomiske fakta.
Tysklands gassfelle
Gjennom sin Energiewende valgte Tyskland å fase ut sin egen, utslippsfrie kjernekraft. For å dekke opp for svingningene i uregulert sol- og vindkraft, gjorde tysk næringsliv og politikk seg kritisk avhengig av billig, russisk gass via gassledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2.
Denne avhengigheten var en strategisk feilberegning. Både USA og østeuropeiske allierte som Polen advarte gjentatte ganger mot at Nord Stream 2 ville gi Russland et geopolitisk kvelertak på Europa. Svaret fra Berlin var i lang tid å avfeie kritikken arrogant og hevde at dette var rent kommersielle prosjekter. Da invasjonen av Ukraina kom i 2022, falt korthuset sammen. Prisen for feilberegningen ble skjøvet direkte over på europeiske husholdninger og industri i form av krisepriser og energimangel.
Alarmklokkene ringer i den tyske riksrevisjonen
Det er ikke bare politiske oppositionelle som kritiserer denne linjen. Den tyske riksrevisjonen, Bundesrechnungshof, felte en knusende dom over den tyske energipolitikken i sin rapport. Riksrevisjonen slo fast at den tyske energipolitikken truer både forsyningssikkerheten og den industrielle konkurranseevnen.
- Tyskland mangler planlegging for stabil grunnlast når fossile kilder og atomkraft stenges ned.
- Utbyggingen av nett-infrastruktur og fornybar energi går altfor tregt i forhold til behovet.
- Myndighetenes forutsetninger om fremtidig krafttilgang fremstår som urealistiske.
Budskapet er krystallklart. Man har kuttet den fungerende energiforsyningen før det nye systemet er ferdigbygd og i stand til å levere.
Arven fra 68-erne
For å forstå hvorfor Tyskland valgte å fase ut velfungerende atomreaktorer, må vi se på de idéhistoriske røttene. Fra studentopprøret i 1968 og den utenomparlamentariske opposisjonen (APO) voks det frem en sterk motkultur i Vest-Tyskland. Skikkelser som Rudi Dutschke brakte med seg en dyp skepsis mot vestlige maktstrukturer, industriell kapitalisme og det de oppfattet som teknokratisk overstyring.
Denne bevegelsen la det ideologiske grunnlaget for opprettelsen av det tyske miljøpartiet Die Grünen, der motstanden mot atomkraft ble selve ur-dogmet. Motstanden mot kjernekraft ble opphøyd til en sosial moralnorm. Resultat: Det ble politisk umulig å holde reaktorene åpne, selv når det var åpenbart at utfasingen direkte økte avhengigheten av russisk gass og tysk brunkull.
Hva kan Norge gjøre?
Norge står overfor et massivt kraftbehov dersom vi skal elektrifisere innlandstransporten, erstatte bensin og diesel, og samtidig bygge ut ny kraftkrevende industri. Dette krever titalls nye terawattimer (TWh) med ren og forutsigbar strøm.
Dersom vi følger den samme fellen, ved å vedta enormt økt strømforbruk uten at vi i forkant har bygd ut tilstrekkelig med ny kraft (opprustning av vannkraft, kjernekraft) og tilstrekkelig nett, vil vi få de samme konsekvensene.
Kraftunderskudd, ekstrempriser for vanlige folk og avindustrialisering.
I Jens Stoltenbergs betraktninger i sin selvbiografi (Min historie, 2016) advares det mot hvordan allianser mellom statlige overføringer, interesseorganisasjoner og subsidieavhengige aktører presser frem prosjekter på «fast track» uten reell leveranseevne.
Tilbake til realøkonomien
Sosialdemokratiet må styre etter fysiske realiteter, ikke ideologiske ønsker. Rekkefølgen i energipolitikken må snus.
- Bygg ut og sikre den regulerbare kraftkapasiteten først – styrk vannkraften, få på plass nettforbindelser innlands og utred moderne kjernekraft.
- Fas ut fossil energi først når erstatningen faktisk leverer i nettet.
- Bygg på realøkonomisk levedyktighet, ikke ubegrensede statlige subsidier til prosjekter som vakler så snart markedet møter hverdagen.
Kilder:
- Tysklands riksrevisjon (Bundesrechnungshof): Sonderbericht zur Umsetzung der Energiewende (Mars 2024). Rapport som dokumenterer at Tysklands Energiewende truer forsyningssikkerhet og økonomisk bærekraft. (Bundesrechnungshof rapport 2024)
- Nord Stream 2 og gassavhengighet: Congressional Research Service (CRS) rapport Nord Stream 2: Natural Gas Pipeline (2021) samt EU-kommisjonens analyser av Tysklands gassimport før 2022.
- Idéhistorie og anti-atomkraftbevegelsen: Deutsches Rundfunkarchiv / LeMO (Stiftung Haus der Geschichte): Dokumentasjon av Rudi Dutschke, APO og etableringen av Anti-Atomkraft-Bewegung i Vest-Tyskland.
- Norsk industri- og kraftpolitikk: Jens Stoltenberg: Min historie (Gyldendal, 2016), kapittel om industri-, klima- og næringspolitikk.
LENKER:
