Av Knut Yrvin
Teknologiens falske bilde: de fleste er ekstremister
Behovet for mening er et grunnleggende psykologisk behov. Men det oppstår et problem når digitale plattformer systematisk forsterker sterke og konfliktfylte meninger. Algoritmene i sosiale medier løfter fram de mest ekstreme ytringene fordi sinne, moralsk fordømmelse og konflikt skaper flest klikk, økt tidsbruk hos brukerne og størst annonseinntekter. Resultatet er at folk ikke lenger møter et normalt meningsmangfold, men et digitalt speilbilde der ytterpunktene framstår som flertallet. Selv om det er et lite mindretall.
Mobilforbud og psykisk helse
Erfaringene fra over 400 norske skoler gir et interessant innblikk i hvordan digitale systemer påvirker unge mennesker. Etter innføring av mobilforbud rapporteres nær 60 prosent færre besøk hos skolepsykologer og over 40 prosent mindre mobbing. Særlig skolesvake jenter oppnår bedre resultater. Dette tyder på at mye av polariseringen og det psykiske presset handler ikke bare om ideer, men om teknologiske systemer som setter mennesker opp mot hverandre.
Teknologigigantene stilles til ansvar
Eierne av Facebook, Google og andre kjente plattformer møter nå et økende antall søksmål i USA. Foreldre og unge voksne krever erstatning for dokumentert skade knyttet til algoritmebasert avhengighet, mobbing, seksuelle overgrep og psykisk belastning blant barn og unge.
Nærmere 2500 saker er samlet i et gigantisk søksmål i California. Enkelte anslag peker på mer enn 10.000 individuelle saker nasjonalt. Nesten 800 skoledistrikter har saksøkt teknologiselskapene for kostnader knyttet til elevenes psykiske helsekrise. I tillegg deltar riksadvokater fra 33 amerikanske delstater i omfattende rettsprosesser mot blant annet Meta. Dette viser at reaksjonen vi nå ser strekker seg mye lenger enn kultur. Nå møter algoritmenes eiere både institusjonene og lovbestemte strukturer.
Det er feil å redusere konflikten til en kulturkamp mellom «woke» og «anti-woke». Det flytter oppmerksomheten bort fra selve drivkraften bak polariseringen som er teknologisk. Når politiske konfliktlinjer forsterkes av algoritmer som belønner sinne og konfrontasjon, oppstår dypere samfunnsmessig splittelse. Motreaksjonen vi ser i dag handler mindre om høyre mot venstre og mer om et samfunn som forsøker å gjenvinne kontrollen over teknologier som påvirker offentligheten.
Deler av akademia framstår som påfallende tause om den teknologiske hovedforklaringen. Motsetningen mellom «woke» og «anti-woke» trekkes fortsatt fram av mange som om dette alene forklarer polariseringen. Dermed risikerer forskningsmiljøer å falle utenfor den mest relevante samtalen. Hvordan sosiale medier, gjennom massive datamengder og algoritmisk styring, har endret samfunnsdebatten de siste tjue årene.
Facebook står ikke over loven
Advarslene har vært kjent lenge. I 2017 ble Cambridge Analytica avslørt for ulovlig innsamling av private data fra Facebook som ble brukt til påvirkning i det amerikanske presidentvalget i 2016. Selskapet ble senere stengt etter rekordbøter fra britiske datamyndigheter i 2018. Året etter mottok Facebook en bot på mer enn 40 milliarder kroner fra amerikanske myndigheter for alvorlige personvernbrudd. I 2018 beskrev FNs spesialrapportør Facebook som et monster etter plattformens rolle i oppildning til vold og fordrivelse av rundt 600 000 rohingyaer i Myanmar.
I dag er spørsmålet ikke lenger bare hvilke ideer som dominerer offentligheten. men hvem som kontrollerer teknologien som former den. Den avgjørende diskusjonen handler om hvordan algoritmestyrte plattformer har blitt en av de sterkeste politiske og sosiale kreftene i vår tid, og hvorfor det tok så lang tid før samfunnet begynte å reagere.
EU mot tek-gigantene
Det er EU som i første rekke forsøker å regulere utnyttelsen av persondata som de store tek-plattformene samler inn til å påvirke opinionen. EU har verdens strengeste personvernregler som begrenser sporing av brukere, målrettet reklame og datadeling mellom tjenester. Det har bl.a. ført til at Meta har fått flere milliardbøter i Europa knyttet til behandling av brukerdata. Gjennom Digital Services Act krever EU at store plattformer håndterer hatmeldinger, valgpåvirkning og desinformasjon. EU mener plattformene har for lite ansvar mens selskapene mener grensene for moderering er uklare og kan true ytringsfriheten.
EU har begynt å bruke makt – ikke bare lage lover. Kommisjonen gir bøter, åpner formelle etterforskninger og krever konkrete produktendringer. Selskapene kjemper tilbake gjennom rettsapparatet. De argumenterer med at EU-reglene skader innovasjon, at kravene er teknisk uklare og at Europa diskriminerer amerikanske selskaper. Gjennom selskapenes svært tette bånd til den amerikanske presidenten, har denne konflikten blitt en sentral del av den generelle konflikten mellom USA og Europa.