Sittende statsminister Robert Golob og hans sosial-liberale Frihetsbevegelse gikk tilbake — men sitter trolig trygt fordi opposisjonsleder er for kontroversiell.
Av: Tarjei Skirbekk, idéhistoriker og forfatter.
Søndag 22.mars gjennomførte landet med 2,1 millioner innbyggere sitt tiende parlamentsvalg siden uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991. Valgkampen var preget av sterk polarisering, anklager om utenlandsk påvirkning og økt politisk fragmentering. Dette var ikke et valg med en klar vinner – men et valg der én kandidat fremstår som for kontroversiell til å samle flertall.
«Dødt løp mellom blokker»
Det slovenske parlamentet («Državni zbor») består av 90 representanter. Ved valget på søndag kom to nye partier inn, og det er nå syv partier representert. «Sannhet», et av de to nye partiene, har bygget seg opp rundt anti-establishment, pro-Russland og anti-vaksiner. Det andre partiet som kom inn, «Demokrati», er et mer moderat høyreparti. I tillegg er to plasser forbeholdt den italienske og ungarske minoriteten i landet.
I likhet med de fleste andre europeiske land, opplever de politisk polarisering og fragmentering. Velgerne måtte velge mellom en regjering ledet av den sittende liberale statsminister Robert Golob eller av høyrepopulisten Janez Janša. Golob og Frihetsbevegelsen (Svoboda) gikk ned 6% til 28,6%, mens Janša og det Slovenske demokratiske partiet (SDS) gikk opp 4,5% til 28%. Ingen av de to «blokkene» fikk flertall. Det vil derfor bli mange forhandlinger i slovensk politikk før en regjering er klar. Valget vil avgjøres av hvem som klarer å samle et flertall.
En valgkamp preget av mistillit
I valgkampen kjørte Janša hardt på gjenkjennelig populistisk retorikk om at «landet var stjålet» og viste til EU-eliter, venstresidens kulturelle hegemoni og statsministerens nettverk. Han har også stilt spørsmål ved valgets rettmessige gjennomføring og prøvd å undergrave regjeringens legitimitet. Dette gjør ham trolig mindre spiselig for mulige samarbeidspartnere.
Golob gjennomførte en valgkamp på stabilitet, progressive verdier og «forsvar for demokratiet». Regjeringen har gjennomført sosiale reformer, men med varierende resultater. Noe som trolig forklarer slagordet de brukte «Arbeidet er ikke ferdig ennå: Frihet framover!». I tillegg har de gjennomført legalisering av likekjønnet ekteskap og Slovenia var et av få EU-land som beskrev Israels krig i Gaza som folkemord. Økonomien går bra sammenlignet med mange andre land, men som i andre land, ble verdispørsmål løftet høyt og skapte nye konfliktlinjer.
To av de viktigste kontroversene i valgkampen var en ny lov knyttet til «sikkerhetssoner» som ga politiet rett til å gå inn i områder uten en domstolsavgjørelse. Det handlet primært om romfolk. Det andre var møter det israelske etterretningsfirmaet Black Cube skulle hatt med Janša og mulig påvirkning av valget. Janša nektet først for slike møter, men den slovenske etterretningstjenesten bekreftet at selskapet hadde vært i landet. Rett før valget, ble det lekket lydopptak og videoer som ikke var fordelaktig for regjeringen.
For kontroversiell til å bli statsminister
Janez Janša ble aktiv kommunist på 1980-tallet, men brøt med det jugoslaviske regimet og ble ledende i uavhengighetsbevegelsen i Slovenia. Etter uavhengigheten, ble han forsvarsminister og har vært statsminister tre ganger mellom 2004-2022. Han har tidligere vært anklaget for korrupsjon, dømt til fengselsstraff (men ikke sonet) og har lagt seg politisk langt ut på den høyrepopulistiske grenen. Mange mener han er en «slovensk Trump» og tett på Orbán i Ungarn.
Han har flere ganger blitt anklaget for autoritære trekk og er en polariserende politiker som blant annet anklager sine motstandere for å være forrædere. Janša og SDS har også blitt kritisert for å pleie kontakt med radikale ytre-høyre grupperinger.
Selv om han støttet landets medlemskap i NATO og EU i 2004, og ga sin politiske støtte til Ukraina da Russland gjennomførte sin fullskala invasjon i 2022, har han uttrykt ambivalens til vestlige allianser og til EU spesielt. Han har hatt flere konflikter med EU knyttet til reformer på områder som rettsstat, innvandring og klimapolitikk.
Janša og hans parti SDS – som han har ledet siden 1993, er medlem av det europeiske sentrum-høyre partiet EPP. Men hans politiske standpunkter og personlige allianser med andre politikere i Europa, plasserer han lengre ut på ytre høyre.
Golobs vei for å beholde makten
Selv om valget viste en klar sving til høyre og den sittende sentrum-venstre-regjeringen gikk tilbake og mistet flertallet, har Golob fortsatt en fordel. Hans parti ble størst – og ikke minst er Janša selv svært kontroversiell. Janša er en dreven maktpolitiker, men hans personlige stil og politiske standpunkter gjør det trolig vanskelig å bygge allianser – og dermed danne regjering.
Men som med alt i politikk, innhold avgjør. Golob må evne å utvide sin egen koalisjon og få med mer moderate høyrepartier i sin regjeringplatform for å få flertall. Spørsmålet er om han, hans parti og samarbeidspartiene evner å være pragmatiske nok. Trolig vurderes alternativet såpass mye verre enn å kompromisse på noen politiske krav, slik at Robert Golob får fortsette. Jeg ville i hvert fall ha satt pengene mine på det.
LENKER:
