Høsten 2022 var Sør-Norge nær en kraftkrise. Lav magasinfylling og høy eksport gjennom utenlandskabler ga kraftig prissmitte, med strømpriser opp mot 3 kroner per kWh – langt over normalen. Kraftprodusentene ble bedt av energiminister Terje Aasland (Ap) om å spare på vannet i magasinene for å sikre forsyningen gjennom vinteren.
Av Knut Yrvin, elektronikkingeniør og systemutvikler med 40 års erfaring i telecom og IT, nasjonalt og internasjonalt.
Strømprisutvalget bekreftet i rapporten «Balansekunst» (2023) det mange allerede hadde erfart: Utenlandskablene gir tydelig prissmitte. Samtidig bidrar høy eksport til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene, noe som svekker både forutsigbarhet og effektiv kraftproduksjon. Dette førte til at myndighetene i 2023 innførte begrensninger på tapping av vannmagasinene for å sikre beredskapen.
Dette står i kontrast til løftene som ble gitt da kablene ble bygget. De skulle styrke energisikkerheten, men har i praksis bidratt til økt sårbarhet i perioder. Utviklingen må også ses i sammenheng med nedbygging av kjernekraft i Europa, særlig i Tyskland, noe som har redusert tilgangen på stabil kraft og forsterket prispresset i markedet.
Samtidig øker kraftbehovet raskt. I Norge anslås det et behov på minst 40 TWh ny kraft årlig fram mot 2030, drevet av elektrifisering, ny industri og datasentre.
I Tyskland er utfordringene enda større. Høyere energipriser, økt konkurranse fra kinesisk bilindustri og handelspolitiske spenninger med USA har bidratt til betydelig nedgang i industrisysselsettingen. Ifølge tall omtalt av Elbil24 ble rundt 51.500 jobber kuttet i tysk bilindustri i 2025, tilsvarende nær 7 prosent av arbeidsstyrken.
Flere eksperter har advart om økt risiko i kraftsystemet. Redusert bruk av kjernekraft og kull svekker systemtregheten – evnen til å stabilisere strømnettet. Strømbruddet i Spania og Portugal i april 2025, som rammet titalls millioner mennesker, illustrerer hvor sårbart et system med høy andel sol- og vindkraft kan være uten tilstrekkelige stabiliserende tiltak (Financial Times).
Samtidig viser krigen i Ukraina hvor utsatt energiinfrastruktur er i konfliktsituasjoner. Målrettede angrep på transformatorer og kraftverk kan raskt slå ut strømforsyningen til store områder.
På denne bakgrunnen pågår det en politisk kursendring i Europa. Tysklands kansler Friedrich Merz har omtalt nedleggelsen av kjernekraft som en strategisk feil (Brussel Signal).
Også i EU-ledelsen er tonen endret. Europakommisjonens president Ursula von der Leyen peker på kjernekraft som en stabil og utslippsfri energikilde som kan styrke energisikkerheten (NTB).
EU planlegger derfor nye tiltak for å stimulere investeringer i kjernekraft, inkludert støtteordninger for ny teknologi. Samtidig anslås det at det vil kreve investeringer på over 200 milliarder euro fram mot 2050 for å nå energimålene.
Utviklingen tyder på en tydelig kursendring i europeisk energipolitikk. Etter flere år med sterk vekt på fornybar energi, ser kjernekraft igjen ut til å bli en sentral del av løsningen – både for stabilitet, forsyningssikkerhet og konkurransekraft.
Kilder:
Elbil24
Brussel Signal
NTB
Financial Times
