Tyskland er en forbundsstat. Det er 16 delstater, derav 3 bystater: Berlin, Hamburg og (lille) Bremen. Noen av disse delstatene er rester etter gamle hertugdømmer og rester av det gamle Preussen. Noen er tilpasset av vestmaktene etter krigen. De har egne valg til delstatenes egne parlamenter og dermed til delstatsregjeringene. Delstatene velger ikke på samme dag og ikke engang nødvendigvis i samme år. Det skyldes, som så mye annet i Tyskland, ønsket om for enhver pris å unngå en stemningsbølge over hele landet slik som den som bragte Hitler og nazi-partiet til makten tidlig på 1930-tallet. Mye av dette skyldes de vestlige seiersmaktenes grep om Tyskland etter annen verdenskrig. Tyskland ble først medlem av NATO i 1955 og FN-medlem først i 1973 (!). Dette siste skyldes Russland.
Av Morten Wetland.
Jurist og tidligere diplomat. Han har tjenestegjort som Norges ambassadør til Tyskland og FN, og har i flere perioder vært statssekretær ved Statsministerens kontor for Arbeiderpartiet.
Valgene begynte med Baden-Württemberg (BW) 8. mars og gikk videre i Rheinland-Pfalz(R-P) 22. mars. Neste delstat ut er Sachsen-Anhalt (i gamle Øst-Tyskland) 6. september. Så følger Berlin 20. september. Samme dag velger østersjøstaten Mecklenburg-Vorpommern. Også kalt Meck-Pom i tysk daglig slang.
Stemningen i. Tyskland rundt de to nettopp avholdte valgene har vært oppslutninga om det høyre-ekstreme partiet “Alternative für Deutschland”. (AfD), et sterkt innvandringsfiendtlig parti med sterkest oppslutning i det gamle Øst-Tyskland. Afd er heller ikke særlig opptatt av å støtte Ukrainas kamp. Mange av partiets støttespillere i øst gikk glipp av omlag 40 års demokratisk skolering fram til Berlin-muren falt.
Men vel så sentralt i etter-valg kommentarene i Tyskland er hvor dårlig det står til med sosial-demokratene (SPD), Willy Brandt og Helmut Schmidts parti. SPD unngikk såvidt sperregrensen på 5% i Baden-Württemberg. Det skyldes dels fraværet av populære lederskikkelser i lokalpartiet, men også at partiet er blir hengende igjen i bildet av et Tyskland der tungindustri og store fagforeningsmøter var et tegn på framgang og modernitet. For det må rykke i sidene på partikontorene til SPD når AfD får mer enn det dobbelte av SPD i BW.
Noen hovedtall fra BW-valget: (Baden-Württemberg)
CDU ( høyre/borgerlig) 34,3 %
De Grønne 25,5 %
AfD 18,8 %
SPD 8,4 %
Rødt (Die Linke) 4,9 %
Fri-dem. (FDP) 4,8 %
Det svært gode resultatet for De Grønne skyldes langt på vei at partiets leder i BW, Cem Özdemir, har styrt partiet i en pragmatisk retning, bl.a. etter mønster av det danske sosialdemokratiske parti: De Grønne i Tyskland startet som en form for ungdomsopprør blant den øvre middelklasses barn, og det kulturelle grunnlaget for å fortsette med en slik basis er ikke tilstede i samfunnet. Noe av det samme gjelder generelt for de tidligere store folkepartier. Bl.a er det tvilsomst om ordet “arbeiderbevegelsen” resonnerer særlig i dagens Tyskland sammenliknet med tidligere. Dessuten er De Grønne i BW sterkt nærings- og innovasjonsvennlige. Ikke å undres over i en high-tech del av Tyskland der vi finner Mercedes, Porsche og et generelt sterkt framtidsrettet næringsliv. De Grønne med Özdemir som leder kan også med troverdighet forfekte en stram innvandringspolitikk, så lenge den artikuleres med en partileder med innvandrerbakgrunn. Da kan de innvandrere med stemmerett som hittil har valgt AfD gå til De Grønne. Özdemir er også på vei med å kvitte seg med atomkraftangsten som har preget De Grønne i mange tiår. Det blåser ikke så mange timene i året i BW.
Så har vi valgutfallet i Rheinland-Pfalz. (R-P)
Delstaten omfatter en stor del av den romantiske del av Rhinen, og er mer jordbrukspreget enn BW. Ja, mer tradisjonell. Herfra kommer mye av Tysklands vinproduksjon. BW har også en stor del av dette, men det er mer en del av identiteten i Rheinland-Pfalz i sørlige midt-Tyskland. Så gikk SPD på et kjempenederlag, – tilbake 10% til 25%. Og de høyreradikale AfD gikk fram 11% til 19 %
Det koker i partisentralen i Berlin i dag og framover. Kommentarer går ut på at SPD ikke er noe arbeiderparti lengre. Partilederen for SPD i R-P tilskriver mye det katastrofale valget i Baden Württemberg og smitteeffekten nordover. Næringslivets problemer vil sikkert prege dem ved kommende lokalvalg i Tyskland. Industrien sies å ha tungt for å omstille seg. Den utkonkurreres i økende grad fra Asia. De offentlige tjenester og godkjennelser næringslivet trenger tar for lang tid å levere. Det hele blir for omstendelig, noe som har preget Tyskland lenge. Sen innføring av IT over hele landet. Omstendelige betalingssystemer etc. Altfor dyr energi, som de kan takke seg selv for etter at de avviklet kjernekraften.